Alle elever har et læringspoteniale og de læring skjer i et praksisfellesskap. Det er vårt utgangpunkt. Læreplanen vår legger opp til det. Vårt framvokste læringssyn og planverk tar altså utgangspunkt i at elever skal i stor grad samhandle. Samhandling skjer når mennesker i praksis arbeider sammen.
Her kommer dialogen inn som en vesentlig aktivitet. Dialogen ble også framholdt av de greske filosofer. Argumentasjon og meningsutveksling fram til felles sannhets erkjennelse. Det er demokrati. Alle elever har rett til å være deltakende i demokratiske prosesser. Det er også vårt læringssyn.
Hvordan er så vår vurderingspraksis i skolen? Først et lite tilbakeblikk: Skolen har gjennom seneste årtier vært gjenstand for vinder og tanker om hva som gir best læring. I boka Kenguruskolen av Tom Tiller viser han hvordan skolen har i kjappe vendinger tydd til metoder som skal gi svar og bedre læringsresultat. SkoleNorge ønsker nå i større grad å sette fokus på forskningsbasert kunnskap om hva som støtter læring.
Likevel mener jeg å se mye ulik praksis i skolen. Testing og prøver og individuelle oppgaver er noe av det som en ofte kommer borti. Også fordi PISA, TIMMS undersøkelser legger opp til dette. Dette også fordi vår nasjon er indirekte/direkte en del av EU som profilerer seg som verdens kunnskapsleverandør. Slik testing tar bl.a utgangspunkt i et over 100 år gammelt behavioristisk læringssyn.
Trenger en dette? Hvis vårt læringssyn tar utgangspunkt i fellesskapet må vel også bl.a en vurdering av læringsprosessen av eleven selv også være viktig?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar